Årets novemberutstilling byr på arbeider fra tre spennende og aktuelle kunstnere: Susanne Kathlen Mader, Ellen Grieg og Nina Skarsbø

Velkommen til åpning lørdag 17 november kl 13.00  Musikalsk innslag ved Kjersti Engen og Roar Nilsen på fløyte.

‍www.mader.no

Susanne Kathleen Mader 

Farge og form er hovedaktører i Maders arbeid. Harmonier- og disharmonier skaper grunnstemninger, tyngde eller letthet, spenning eller ro, fortetning eller åpning. Hun leter frem en bevegelse som holdes i balanse. Maleriet blir til i en prosess, hvor frie former bygges opp i mange lag i en stadig søken inntil alle elementer har funnet sin rette plass i helheten. 

Bildene skal være åpne og «puste fritt», eller for å si som Henri Matisse: «Mine bilder skal ha gode lunger»

www.ellen-grieg.no

Ellen Grieg 

Kunstneren jobber med et abstrakt formspråk i tekstile materialer. I senere tid har tykke farvede tau som henger fritt i rommet definert uttrykket, dette har over tid utviklet seg til å bli en større serie arbeider kalt Transformasjoner. Mønstre, farver, strukturer og materialitet er gjennomgående bærebjelker i hennes arbeider. Det abstrakte formspråket fremhever materialiteten og samtidig skaper det en umiddelbar, fysisk-visuell opplevelse av verket. Verkene er gjerne formet i farvesterke spiraler som henger fra taket og løser seg mer og mer opp jo lenger ned trådene henger.

www.nskarsbo.com

Nina Skarsbø 

Forholdet mellom natur og kultur er et viktig tematisk utgangspunkt for Skarsbø. Verkene og prosessene har ofte referanser til vitenskapelige fenomener og arkitektoniske strukturer. I utstillingen ved Kongsberg kunstforening skal hun vise både veggarbeider og skulptur i rom. Som arbeidsmetode lager Skarsbø ofte skulpturer, eller modeller som deretter bearbeides videre. Enten gjennom avstøpninger eller videreføringer i andre materialer. Skulpturene eller modellene er for Skarsbø likeverdige objekter der det kan være vanskelig å skille hva som kom før, og hva som kom etter. Skarsbø sier hun er opptatt av hvordan man oppfatter kunstverket, som et ferdig resultat, en prototyp eller en skisse til noe som kan bli. Snarere enn å akseptere et objekt i sin nåværende form, ser hun på objekter som ufullendte eller at de potensielt kan forandre seg og ikke leses som noe konstant.

‍