Denne utstillingen har to sitater fra Jens Bjørneboes triologi Bestialitetens historie som referanser. Begge har lenge vært relevante for kunstnerens kunstneriske praksis som omhandler monumenter og minnesmerker. I Frihetens øyeblikk (1966) arbeider fortellerstemmen som rettstjener i en liten alpelandsby omkranset av høye fjell og dype daler, som kan minne om Norge. Her vil «alle hans usagte ord[...] bli brukt mot ham. Hvert ord han ikke sier vil bli protokollført» (s.66).

Slike former for fortielse danner bakteppet for den pågående serien FINAL SENTENCE som O'Donnell begynte å jobbe med i 2002. Serien bygger på de siste ordene ytret av innsatte på Death Row, rett før henrettelse – slik de er nedtegnet av rettsvesenet i Texas. I verket har han delt inn ofrene for dødsstraff i tre grupper: de som valgte å si noe; de som fikk sine lyder eller bevegelser tolket av fengselsbetjenten; og de som tiet. Oversettelsen av den innsattes siste ytringer og tolkningen av «usagte ord» utført av fengselsbetjenter er sentralt for dette arbeidet – både i den fysiske overgangen fra det verbale til det skriftlige, og i den buktalingen som foregår når den innsatte tolkes. Etter kunstnerens mening er denne praksisen med å nedtegne den dømtes «siste ytring» (Last Statement) skapt for å monumentalisere strafferettssystemet og dens påståtte gudgitte rett til å avkreve anger og bønn om tilgivelse. De som tier protokollføres med den fordømmende standardfrasen «avslo en siste ytring» (declined to make a last statement). Selve det å nekte å ytre seg ansees som et tegn på skyld og dermed som et bevis for berettiget straff.        

Den første delen av utstillingen består av en fiktiv «morgenen etter henrettelse» utspørring. Her ber en buktalerdukke hver av de 122 tause innsatte om å redegjøre for hvorfor de tiet i møte med dette aller siste ritualet. Den andre delen av utstillingen refererer til det som var igjen på slagmarken etter første verdenskrig, og som Bjørneboe beskrev som å ha «[…] stor gjødningsverdi når det ble blandet med blod og andre kroppsvæsker» (Frihetens øyeblikk, s. 141).

Volumet og vekten av menneskelige levninger ble til stille og formløse komposterende minnesmerker. Det tredelte voksarbeidet på gulvet tar utgangspunkt i gjennomsnittsvekten til vernepliktige soldater i 1914, som var 63,5 kilo. En del viser til væsketapet ved døden (38 kilo); en annen til vekten av det gjenværende liket (25,5 kilo); og den tredje til et dehydrert skjelett (9,5 kilo), som er det eneste som gjenstår av hver kjente og ukjente soldat. Disse vektkategoriene blir oversatt til «sjelløse» voksobjekter.

I det som har vært en integrert del av arbeidsprosessen til O'Donnell siden tidlig  1990-tall vil også disse omsmeltes og omdannes til nye fortellinger. Forløperen, som «donerte» voksen til denne utstillingen, var ved en skjebnens ironi et verk som refererte til Margaret Clitherows henrettelse i York i 1556. Under engelsk lov kunne tiltalte som verken erkjente eller nektet straffskyld presses til det –bokstavelig talt. I Clitherows tilfelle ble hun kledt naken, lagt under det som hadde vært inngangsdøren til huset hennes, og gradvis klemt med vekter opptil 250 kilo for å presse ut ordene retten krevde. Hun forble taus.  

Right to Remain Silent… the morning after (2021) videoloop, 8 min.

Fortellerstemme: Chris Kelham

Filming og redigering: Nabeeh Elias og Ayman Alazraq  

Lydkoordinering: Margrethe Weisser  

Filmet på Kunstnernes Hus Kino, Oslo 2021

Biografi
Michael O’Donnell er født 1950 i Manchester, England. Han har hatt sitt virke iNorge siden 1977 og bor og arbeider i Sande i Vestfold. O'Donnell er utdannet fra Royal College of Art (1974) og Leeds College of Art, England (1972). Ved siden av egen kunstnerisk praksis har O’Donnell undervist ved blant annet Croydon College i London (1974-1977) og ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdelingKunstakademiet (1982-2019). Han har lang internasjonal erfaring med undervisning og prosjektutvikling, slik som ved Academy Without Walls i Zambia,Center for Contemporary Art i Afghanistan og the International Academy of ArtPalestine.

Arbeidene hans har vært vist i kunstinstitusjoner i inn- og utland, blant annet Henie Onstad Kunstsenter, Galleri F15, Bomuldsfabrikken, No Place, Mongolian National Art Gallery Ulaanbaatar, National Gallery Durban og senest Bærum Kunsthall i 2018.

O’Donnell har utført en rekke kunstoppdrag i offentlige rom, blant annet ved Førde rådhus, Posten Norge AS Oslo, Toppåsen skole, Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås og Oscarsborg festning, Drøbak. O’Donnell er representert i samlinger slik som Gøteborgs kunstmuseum, Black MountainCollege Collection i USA, Nordic Center of Art i Finland, Rogaland kunstmuseum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

‍